Jeg kom inn.

Herregud, endelig fikk jeg svar. Jeg har gått å ventet så lenge, men kl.00:22 natt til igår kom mailen med bekreftelsen på at jeg har plass på skolen. Jeg ble utrolig lettet. Selv om jeg lenge har vært usikker på om jeg vil studere mer, eller om jeg bare vil prøve å skaffe meg jobb, er det deilig nå å ha det bekreftet at jeg har noe å gå til. Det hadde blitt utrolig usikkert om jeg skulle dratt ned dit uten jobb eller skole, for så å prøvd å skaffe meg jobb der nede. Jeg kjenner jeg forsatt veldig usikker på det å studere mer, og jeg gruer  meg en del til å begynne å lese igjen. Men jeg har satt meg en mål om å i alle fall prøve ett år, og det skal jeg klare. Jeg tror uansett opplevelsen med å flytte til et helt nytt land vil veie opp for slitsomme studie kvelder. 

Jeg begynner ikke på skolen før 1.september, så frem til det skal jeg bare nyte tiden her hjemme med familie og venner. 

Fanny

Nå sitter jeg midt i eksamen. På onsdag skal jeg opp, jeg gruer meg, men gleder meg så til å bli ferdig. Jeg merker at jeg går på ekstrabatterier nå, jeg er virkelig så sliten. Jeg vet ikke hvorfor jeg blir så sliten, har blitt det det siste året hvis jeg husker riktig. Skremmer meg litt, det er ikke meningen av man skal bli så sliten. Jeg kunne forstått det om jeg hadde vært en superstudent, å bare satt å leste hele dagen, og konstant gikk å pugget på stoffet. Men det gjør jeg ikke, jeg er ikke på skolen før ti tiden, og går hjem i seks tiden. Jeg gjør også andre ting, som å gå i bursdager for eksempel. Det er derfor det skremmer meg sånn... Jeg vet at det ikke bare er at jeg er lat, eller klager, selv om det sikkert ser sånn ut fra utsiden. Men jeg vet forskjellen på å være utslitt og lat.

(Slenger med et positivt bilde for å veie opp mot de negative ordene) 

Og for å klage litt mer sliter jeg med søvn også, det har også vært det siste året. Kroppen min er ikke grei assa (eller så er kanskje ikke jeg grei mot den?). All skryt til de som kommer seg igjennom stressende perioder av livet uten å omtrent gå på veggen. Eller de som har mange ansvarsoppgaver i tillegg, som for eksempel dere med barn! Herregud, jeg skjønner ikke hvordan dere sjonglerer alt og ikke blir syke! 

Heldigvis er jeg ferdig på onsdag. Og da kan jeg puste litt i bakken, for da er jeg faen meg ferdig utdanna barnevernspedagog!!! Det blir nok en rar følelse. Jeg får bare holde den tanken, bite tennene mine sammen og jobbe på. 

Fanny

Siden jeg startet på barnevern studiet har jeg gruet meg til å skrive bacheloren min, og jeg har ikke gruet meg noe mindre i løpet av studietiden min heller. Det har føltes som en ting jeg ikke skulle klare å få til. Jeg er ikke den flinkeste på skolen, og i alle fall ikke til å skrive oppgaver. Jeg synes det er kjempe vanskelig å skrive akademisk, og det faller virkelig ikke naturlig med et så faglig språk. Når jeg begynte på bacheloren min, følte jeg at dette kanskje kom til å gå bra, for jeg skrev om noe som interesserte meg, og noe jeg brenner for, nemlig enslige mindreårige asylsøkere som har fått midlertidig opphold i Norge. Førte møte med veilederen min ble jeg satt litt tilbake, for han hadde veldig mye å rette på, og mente hele måten jeg skrev på var feil. Det var jo bra han sa ifra, men jeg merket at jeg ble veldig usikker fremover. Etter dette ballet det på seg på alle kanter, og jeg ble utrolig utslitt og traff veggen. Jeg var "heldigvis" bare sengeliggende en uke, men kroppen var fortsatt utrolig sliten, og jeg måtte sykemelde meg en god stund fra jobben. Det føltes utrolig fælt at det skulle "så lite til" før kroppen sa stopp, og det føltes feigt og dumt. Jeg følte meg rett og slett svak. 

(Bilde er fra da jeg jobbet på et barnehjem i Mexico)

Men, jeg klarte å skrive hele oppgaven. Jeg hadde men masse viktig, og jeg følte jeg lærte masse, noe jeg mener er viktigst med å skrive en sånn oppgave. Jeg leverte oppgaven min, men et mål, og det var å stå. Selv om jeg gjerne skulle hatt en bra karakter, så var ikke det det viktigste for meg. For en uke siden fikk jeg svaret på karakteren, og jeg var så nervøs. Jeg begynte å tvile på at dette kom til å gå, og jeg var livredd for å stryke. Men når jeg åpnet hadde jeg fått en D! Jeg ble så lettet og glad. Og det høres kanskje rart ut, for en D er ikke en god karakter, men for meg var det en stor greie. Fordi jeg hadde ikke forventet det. Jeg vet også med meg selv at jeg kommer til å bli en god barnevernspedagog, ikke ut av karakterene mine, men ut av hvordan personlighet jeg har. Og det er det viktigste. 

Fanny

I dag var jeg ikke på skolen før 5 time. Jeg våknet og hadde så forferdelig vondt i magen, var kvalm i tillegg. Så måtte bare legge meg igjen. Jeg er mye småsyk for tiden.. liker det ikke!! Men når jeg sto opp igjen var det mye bedre. Var så deilig og stå opp og ha god tid, og at sola skinte og det var pluss grader! Deilig.

Jeg var på årets første dansetime i ste, så deilig!

FAMSTER

im bored at school bitch !

FAMSTER

Nå sitter jeg og jobber med naturfags oppgaver, læreren har fagsamtaler så har ikke lærer. Jeg kjøpte meg gløgg og sjokolade i dag siden det er fredag! Nam!