Avvist

  • Skrevet: 09.12.2015
  • Klokken: 20:05
  • Kategori: Mexico

Venner er ikke alltid like lett. 

Jeg har vært så heldig å ha mange venner gjennom årene. Og noen veldig nære. Men nettverket mitt har alltid vært stort. Jeg er veldig sosial, og liker godt å være med andre mennesker. Jeg trives ikke best i mitt eget selskap. Sitter å tenker for mye, og det blir ofte i det negative. Derfor liker jeg best å være ute å finne på ting. På ungdomskolen husker jeg at jeg nesten hadde for mange venner. Jeg gjorde alltid noe, hver dag. Det var alltid noen som sa ja til å være med meg, og jeg ble alltid kjent med nye mennesker. Når jeg kom på vgs mistet jeg kontakten med mange av vennene mine for jeg fokuserte mye på skolen og det som skjedde der. Heldigvis kom jeg i en helt fantastisk klasse. Vi var sammen ofte, og jeg fikk mange nære venner der. Siden jeg gikk drama linjen kom jeg nok mye mer nærme de i klassen en jeg hadde gjort i en vanlig klasse. Jeg husker siste skoledag ikke var kul, og gruet meg litt til livet "etterpå". Men alle sa at studie tiden ville bli min beste noen sinne, så jeg var ikke så stresset. 

 Året etter vgs jobbet jeg fast i barnehage. Jeg jobbet også annenhver helg på kino. Det var mye jobbing. I tillegg hadde jeg kjæreste jeg var mye med. Fritid til venner ble det ikke mye av. Jeg merket at flere og flere gled unna. Om det var min "skyld" eller deres vet jeg ikke helt. Tror alle bare trengte en pause. Starte på noe nytt. Selv om jeg var lite med venner var det er ganske bra år, jeg elsket å jobbe i barnehage. Savnet nok venner å være med, men jeg hadde nok å gjøre.

 Så skulle jeg begynne å studere. Herfra startet mye problemer. Jeg mistet flere gode venner. Av grunner jeg forsatt ikke vet. Om det er noe som er galt med meg, eller med dem, eller om situasjonen bare var teit. Jeg aner virkelig ikke. Tro meg jeg har prøvd hardt og rette opp, prøve å finne på ting, men til ingen nytte. Heldigvis flyttet jeg inn med min beste venninne, og en annen god venninne bor rett oppi gaten. Jeg begynte å studere og gledet meg til fadderuken. Fadderuken var bare skuffende. Fikk så vidt noen venner og det skjedde lite. Jeg fant heldigvis noen å henge med på skolen. Problemet var at alle disse hadde venner i Oslo fra før. En gjeng.



I løpet av året så har jeg prøvd å få meg venner. Jeg tror jeg har blitt mer redd. Tør ikke snakke med alle, eller prøve hardt nok. Jeg er redd for å bli avvist. Jeg tror det sitter så godt i at noen bare kutta meg ut. Hvis jeg prøver å forslå noe, og ingen er interesserte blir jeg kjempe lei meg. Og de jeg spør mener det ikke vondt, de kan jo ikke vite at de jeg spurte først også sa nei.  Jeg sitter å ser på facebook, og andre sosiale medier, andre jenter som har store jentekvelder. Som har det gøy, og er mange sammen. 

 Jeg er kjempe glad jeg har de vennene jeg har. Men noen ganger kunne det vært okei å ha noen flere å spille på, eller at flere stilte opp. Ble litt tanker den kvelden her som vanlig. ikke misforstå meg, for jeg er virkelig glad i de vennene jeg har, og jeg er lykkelig for at jeg ikke er alene. Men det å bli avvist som stikker mest tror jeg. Det å ikke helt vite hvorfor noen ikke vil være med meg. 

 

Fanny

  • Skrevet: 09.12.2015
  • Klokken: 20:05
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Har du det bra?

  • Skrevet: 07.12.2015
  • Klokken: 00:05
  • Kategori: Mexico

Nå sitter jeg her igjen. Enda en kveld fylt med tanker, følelser, tårer. Jeg trenger å tømme litt tanker. 

Jeg har jobbet hele helgen. Jeg jobber i en klesbutikk med merkevarer. Jeg må alltid komme pent kledd på jobb. I helgene er det helst kjole eller skjørt. Jeg står å selger klær til mennesker, alt for dyre klær, i mine alt for fine klær. Herregud så meningsløst det føles. Det er ikke det at jeg ikke liker meg der. Jeg liker godt å snakke med kunder, hjelpe dem hvis de leter etter noe eller finne ut om de kler den eller den fargen. Jeg er kjempe glad i kollegene mine, de er helt supre. Men likevel. Det er vanskelig å forklare, men det føles helt meningsløst. I tre mnd vasket jeg, ryddet, skrubbet doer, og lekte med helt fantastiske barn. Og hva gjør jeg nå? Selger overprisa varer til mennesker med for mye penger? Herregud. 

 



Jeg har nesten ikke snakket med noen om hva jeg sitter igjen med etter turen. Det er vanskelig. Før jeg dro syntes jeg også synd på barn rundt om i verden, ville hjelpe. Men jeg hadde ikke noe forhold til det. Det ble trukket 270 kr fra kontoen min hver mnd til plan fadderbarnet mitt, men jeg hadde ikke noe forhold til jenta. Hun er bare et barn ute i verden som ikke har det så bra som meg. Som ikke er like heldig som meg. Når du har vært ute i verden og møtt bare et fåtall av dem endrer alt seg. Det høres kanskje klisje ut men det er helt sant. Nå er det ikke "et fattig barn i Afrika". Nå er det Vanessa i Mexico som gråter etter moren sin, Hvordan skal jeg forklare det for andre som ikke har noe forhold til det? Hvordan kan jeg snakke med folk om at jeg er bekymret for hvordan det skal gå med Carlos som har flyttet hjem til foreldrene sine igjen? Har han det bra, eller savner han barnhjemmet og broren sin? Man kan tenke at det er trist, men du vil ikke forstå det for du har ikke sittet å sett han inn i øynene når han kom på besøk for å si hadet til oss. Du har ikke holdt Vanessa fast når hun har gråter så fælt etter moren sin og sparket med ben og armer fordi hun ikke har det bra. Det forstår bare jeg, og de som har hatt en sånn opplevelse. 

 

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal bearbeide følelsene mine. Det er vanskelig. Jeg har et tomrom inni meg. Noe er ikke som før. Jeg kjenner på følelser jeg ikke har hatt  før. Jeg klarer ikke sette ord på det. Når jeg ser reklamer for f.eks. plan på TVen gråter jeg mye lettere en før. Når jeg leser om barn som fryser i flyktningleirer på VG så treffer det meg så innmari mer en før. Og jeg har bare sett en brøkdel. Jeg har bare møtt noen barn i verden som ikke har det så bra. 

 

Fanny

  • Skrevet: 07.12.2015
  • Klokken: 00:05
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Hvem er jeg...

  • Skrevet: 04.12.2015
  • Klokken: 15:58
  • Kategori: Mexico

På kino er jeg? Hun som alltid skal bemerke ting som ikke er lov, som å sette beina på stolen foran deg. Yrkeskada etter å ha jobbet et år på kino. 

På stranden er jeg? Hun som leser, eller bader eller sover. 

Hos tannlegen er jeg? Alt for sjeldent. Men når jeg er der blir jeg alltid fascinert. Spurte om å få se i speil når jeg trakk en tann f.eks. 

På date er jeg? Aldri. Ikke flink på small talk, herregud det må være så kleint. Eller... må faktisk vokse opp og dra på date. seriøst. 

Akkurat nå er jeg? I soffan under et tykt pledd, skulle gjort en skoleoppgave, men blogger i stedet. 

På snapchat er jeg? Litt vell ivrig. Tror jeg sender minst ti snaps om dagen, viktig holde vennene mine oppdatert på mitt utrolige spennende liv!

I desember måned er jeg? 
Kjempe glad! Elsker alt som har med jul å gjøre. Det skulle ikke vært lov å hatt noe som helst skole i desember, har alt for mye annet å gjøre. Som å bake pepperkaker eller se julefilmer. 




På kjøkkenet er jeg? Ikke veldig flink dessverre, men jeg lærer! 

Bak rattet er jeg? Heldigvis veldig sjeldent, har jo ikke lappen så hadde ikke vært så trygt. 

I klesskapet har jeg? Veldig mye rart, ikke noe flink til å kaste... 

På tivoli er jeg? I himmelen. Elsker tivoli! 

På treningsstudio er jeg? Lykkelig, for når jeg har trent kan jeg spise godteri for da har jeg jo trent plass til det. 

I taxien er jeg? Håpefull om at gutten slipper meg alene av hos meg og så betaler alt når han er hjemme hos seg selv. 

Forkjølet er jeg? Fra oktober til mai... 

 Fant denne på supermarie sin blogg. Synes den var litt artig. 

Fanny

  • Skrevet: 04.12.2015
  • Klokken: 15:58
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Det er vanskelig

  • Skrevet: 03.12.2015
  • Klokken: 14:24
  • Kategori: Mexico

Nå er det over en uke siden jeg kom hjem fra Mexico. Nesten to faktisk. 

Jeg har satt opp juletreet, stjerner i vinduene. Drukket utrolig mye te. Frosset, guri malla. Glemmer alltid hvor kaldt det er her. Jeg har faktisk løpt, og nå er jeg støl. 

Det tar litt tid å bearbeide det jeg har vært med på. Med en gang var det masse følelser jeg ikke helt viste hvor jeg skulle plassere. Jeg savnet varmen, spesielt når jeg falt på isen første dagen jeg var hjemme. Jeg savnet barna, disse fantastiske barna som jeg mest sannsynlig aldri få se igjen. Jeg savnet hele livsstilen. Og det å kunne gjøre en forskjell for noen. Det å virkelig se takknemlighet i øyene til noen. Det å da komme hjem til kalde Norge hvor alle drar hetta så langt over ansiktet at du ikke har sjanse til å smile til en eneste en. 

Denne turen har gitt meg utrolig mye. Jeg har lært mye om mennesker. Mye om meg selv. Det er så rart hvordan du knytter deg til mennesker på så kort tid. Hvor fort man tilpasser seg livet. Det å kaste papir i søpla i stede for i do var rart den første uken, så ble det en vane. 
Når et barn kommet bort til deg, fordi hun eller han har tillit til deg. Barnet føler seg trygg. Barnet viser med hele kroppen at det er så takknemlig og glad for at du er her. Det er virkelig noe jeg aldri kommer til å glemme. Jeg trodde aldri det skulle bli så vanskelig å reise fra dem som det ble. At jeg skulle gråte så mye, at de skulle gråte så mye. Den følelsen av å snu seg en siste gang mot barnhjemmet, å måtte si til barna at "nei vi kan ikke ta dere med i bagasjen" . Disse barna har virkelig satt spor i meg. 

 


Jeg hadde ikke rukket å tenke så mye på hvordan jeg hadde det. Jeg hadde mer tenkt på at jeg savnet barna. Tenkt mer på alt det morsomme vi har opplevd, alt jeg må fortelle. Alle de fine opplevelsene. Når vi hadde fremføring om oppgaven fikk jeg en liten oppvekker. Vi fremførte det vi hadde skrevet om, mye faglig som ikke betyr så mye for meg når jeg tenker etter. Vi følte vi måtte ta med litt av opplevelsene våre også, da det var mye spesielt vi opplevde. Vi valgte ut tre små inntrykk, og fortalte dem i klassen. Det ble plutselig så nært å stå å snakke om det. Etter fremføringen var det spørsmål. Mange lurte på mye spennende, det var gøy å fortelle. Så kom det siste spørsmålet. "Jeg ser at dere har blitt preget av oppholdet, hvordan går det egentlig med dere?". Alle var stille. Ingen hadde spurt oss om akkurat det. Det gikk mer i "hvordan var det?". Til slutt tok jeg ordet, "det er vanskelig.....". Jeg ble helt satt ut, og tårene bare rant, klarte ikke stoppe de. For det er vanskelig, å komme hjem fra noe sånt. Noe som endrer deg, og opplevelser som du sitter igjen med, men ikke klarer å forklare andre for de var ikke der. Det er så mye følelser. Så mange gode minner, men også mindre gode minner. Man får så lyst å hjelpe disse barna, men kan ikke hjelpe mer. Jeg kan ikke ta en av jentene i fanget og trøste. stryke over håret til jenta sovner på fanget mitt i ren utmattelse fra all gråtingen. Jeg kan ikke si til gutten at tegningen hans er utrolig fin, selv om han mener den er stygg. Hvem er det jentene snakker om kjærester og Justin Bieber med nå? Hvem sparker fotball med dem? 

 

 

Jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro. Hvis du noen gang lurer på om du skal dra på en sånn reise, dra. Du vil få så mye ut av det. Uansett hvor mye fælt du får høre, kan du gjøre noe. Du kan være der, hjelpe. Det betyr alt, både for den du hjelper og deg selv. 

Fanny

  • Skrevet: 03.12.2015
  • Klokken: 14:24
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 2

Trist å si hadet til alt

  • Skrevet: 19.11.2015
  • Klokken: 23:40
  • Kategori: Mexico

Da er siste dagen snart over. I morgen tidlig reiser vi hjem til Norge. Det er så rart. Siste uken har bare sust forbi, men vi har likevel rukket å gjøre litt.

Mandagen var vi på stranden og koste oss, været var ikke så bra så ble ikke en lang strand dag. På kvelden dro vi inn til Sayulita for å slippe baby skilpadder ut i havet. Mange steder langs strendene her har de inngjerede områder med skilpadde egg. Og nå er det klekke tid. Jeg er så utrolig glad for at vi rakk det. De var så utrolig søte og de var så koselig å se dem tusle ned til vannet og så bli tatt av en bølge. Håper alle klarer seg der ute. Vi spiste middag og tok en drink før vi dro hjem. Det var kjempe koselig. 

 






Tirsdagen dro vi tilbake til Sayulita, været var ikke så bra den dagen heller så vi tittet litt i butikker i stedet. Sayulita er en utrolig kul liten landsby. Det er litt hippie stil over den. Mage med dreads, tatoveringer og alle går barbeint. Stemningen der er så avslappet, og menneskene er så hyggelige. Omtrent alt de selger i byen er håndlagd, så vi fikk kjøpt med litt små ting, litt gaver og litt til meg selv. Flere av jentene har også surfet der, siden det er så bra bølger. Senere på kvelden dro noen av oss jentene ut og spiste og en liten tur på byen. Vi dro på stam utstedet vårt en siste gang. Rart og tenkte på at vi aldri skal se det igjen. Liker ikke å si hadet til så mange steder eller mennesker...

 

 

Onsdagen ble det litt skolejobbing igjen.. Kjedelig. Men på ettermiddagen dro vi en siste tur på barnhjemmet. Vi hadde planlagt pizza kveld, og barna fikk en liten gave hver. Kommer nok mer om dette i et eget innlegg.

I dag har vi møtt veilederen vår her nede for en avslutnings frokost. Hun har hjulpet oss så utrolig mye, så bli trist å si hadet til henne i morgen. I kveld skal vi han en avslutnings fest ute på plassen vår ved leiligheten. Blir utrolig trist å si hadet til enda flere, men blir nok en bra kveld. 

 

 

Fanny

  • Skrevet: 19.11.2015
  • Klokken: 23:40
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 2

Siste helgen

  • Skrevet: 17.11.2015
  • Klokken: 18:07
  • Kategori: Mexico

Da er siste helgen over, og vi er godt i gang med siste uken. I dag er det bare 3 dager til drar hjem!!! Det er så rart at turen vår omtrent er over. Tre mnd går veldig fort. 

Men i alle fall. Siste helgen gjorde vi masse. Nesten litt for mye, for de to siste nettene har jeg sovet i 12 timer.. På lørdagen dro vi på shopping senteret som ikke ligger så alt for langt unna. Jeg fikk fikset neglene mine, og kjøpt et par ting jeg trengte. Det var så koselig å gå rundt der for de hadde pyntet hele senteret til jul. Det var ikke som norske senter, mer som de man ser i Amerikanske julefilmer. Man kunne til og med få lov til å sitte på fanget til nissen. Når vi kom hjem begynte vi å fikse oss, siden vi skulle ut på byen. Vi hadde det så gøy, pyntet oss skikkelig med høye heler og alt. Byturen var bra, men litt kaotisk. Det endte med at jeg var hjemme klokken 6 på morgningen, og vi skulle opp igjen før 8. 

 



På søndagen sto vi som sagt opp veldig tidlig siden vi skulle på båt tur. Var ikke veldig gøy å stå opp etter to timer søvn, og formen til alle var nok ikke på topp, men vi dro likevel. Vi skulle på en turist båt som skulle ta oss ut til en strand som er kalt hidden beach. Båtturen var kjempe fin. Det var en seilbåt, og alt av mat og drikke var inkludert. De spilte rolig musikk, og man kunne bare ligge og slappe av. Når vi kom frem så dykket vi litt før vi skulle på stranden. For å komme til stranden måtte man gjennom en grotte, dette var litt skummelt for det kom bølger hele tiden. Hvis man ikke var forsiktig kunne man slå hodet opp i taket når bølgen kom. Heldigvis gikk alt bra og stranden var kjempe fin. Etter dette var vi masse ute i vannet, man kunne hoppe fra båten, paddle boarde, ligge på madrass eller bare slappe av. Alt i alt var det en kjempe koselig tur. Men jeg var veldig sliten etterpå! 

 

 

 

 

Jeg kunne ikke ha med kamera inn til stranden, men en av jentene hadde med go pro, så fikk tatt et bilde av filmen. Kvaliteten er ikke så bra, men dere får et inntrykk av stranden i alle fall!

 



Magisk sted! 

I går slapp vi ut skildpadder i vannet, tenkte å lage et lite innlegg og det også. Og i morgen skal vi ha pizza kveld på barnhjemmet. Siste dagen med de fantastiske barna. Blir så trist å si hadet. 

Fanny

  • Skrevet: 17.11.2015
  • Klokken: 18:07
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Jeg blir kvalm

  • Skrevet: 14.11.2015
  • Klokken: 19:09
  • Kategori: Mexico

Jeg trenger å få ut litt tanker og følelser nå. Hodet mitt er helt kaos. Det er ikke sikkert alt gir mening for deg som leser, men jeg må virkelig tømme meg.

Omtrent hver eneste morgen her nede i Mexico har jeg lest meg gjennom facebook, og alltid er det noe om flyktningskrisen. Det er alltid noe om at vi må stenge grensene, vi kan ikke få disse mennesker inn i landet vårt. De vil ikke integrere seg. Norge kommer til å bli en islamisert. Vi kommer aldri til å feire 17. mai igjen. ALLE barn og kvinner kommer til å bli voldtatt av disse ekle menneskene. OG ALLE SOM TROR NOE ANNET ER NAIVE, landsvikere. Det virker som om store deler av Norges befolkning har blitt synske. At alle plutselig vet hva fremtiden bringer, og det med sikkerhet. 


Det er så mange som ikke vil ha flyktninger inn i Norge. Fordi vi er redde. Fordi vi er redde vil vi ikke hjelpe uskyldige mennesker som rømmer fra krig,død og elendighet. Fordi vi er redde vil vi ikke vise medmenneskelighet og omsorg. Dette har dratt seg så langt i mange diskusjoner, at flere mener det ikke burde vært muslimer i Norge i det hele tatt. At Norge er til for hvite mennesker, som tydeligvis bare er snille og greie. Det sier litt om hvor naive nordmenn er. Hvor mange år må vi spole tilbake for terroren i Norge? Og må man minne seg på hva Hitler ville? Og hvordan han gikk frem. Vet jeg trekker ganske drøye sammenligninger her, men manges uttalelser på sosiale medier kan sammenlignes med tanker folk hadde under krigen. 

Jeg er bare så lei nå. Hva skjedde med kjærligheten? Jeg gruer meg til å komme hjem til Norge, fordi jeg er flau. Jeg er flau over at så mange i Norge ikke er villig til å hjelpe folk i nød. At vi som har mest, ikke vil strekke ut en hånd til de som har minst. Fordi vi er redde? Og ja, det vil komme fæle mennesker inn i Norge. Men hadde vi stengt grensene, så hadde de funnet en måte uansett. Fæle mennesker finnes det overalt. Mørke som hvite. Uansett religion. Synes Norge burde vært et ganske bra eksempel på dette med tanke på vår historie. 

Jeg blir så kvalm. Når jeg ser folk bruke det forferdelige som skjedde i går i Paris inn i flyktnings diskusjonen. At "nå må vi ihvertfall stenge grensene". Skjønner dere ikke at det her er det flyktningene flykter fra. Og ja, det er mange land å dra til. Men hvorfor skal vi gå ut med et dårlig eksempel å si at, "nei de vil vi ikke ha, dra et annet sted". Hva er det vi i Norge er så redde for, som ikke andre land er redde for? Hva om alle land hadde sagt nei? Hvor skulle disse stakkars menneskene gått da? Blitt igjen i krig? Se alle sine nærmeste bli drept? Skulle hele verden stått å sett på at så mange mennesker ble utslettet fordi vi var redde? For hvis det er tilfelle så har verden mistet det som heter kjærlighet og medmenneskelighet. Da kan man like gjerne legge seg ned å dø, alle som en. 

Jeg blir så kvalm av verden. At folk kan få seg til å gjøre så grufulle handlinger. At så mange uskyldige liv kan bli tatt. Også forsvarer de seg med en religion. En religion som absolutt ikke står for alt det fæle som blir gjort. Jeg har sittet å lest nyheter omtrent konstant siden det skjedde. Jeg fikk et utrolig ekkelt flachback til sommeren noen år tilbake. Man føler seg så håpløs. Er det sånn verden har blitt? Jeg føler virkelig med alle dere som mistet noen i går, uansett hvor i verden. Verden er urettferdig. Det er nå man burde stå sammen, holde hender, gå i rose-tog. 

 

Dette ble et innlegg med mye følelser i. Det finnes mange synspunkt på denne saken. Jeg har mitt. Noen ganger kunne jeg ønske jeg ikke hadde så mye følelser i meg, at jeg bare kunne tenkt mitt og latt det gå. Men samtidig er jeg glad for det. Jeg skal bruke disse følelsene mine og prøve så godt jeg kan å gjøre verden til et litt bedre sted enn det er. Hvis alle bare viser mer kjærlighet enn hat, så tror jeg virkelig verden ville vært et bedre sted å leve. 

Fanny

  • Skrevet: 14.11.2015
  • Klokken: 19:09
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Varadero

  • Skrevet: 12.11.2015
  • Klokken: 17:50
  • Kategori: Mexico

Etter en dag i Havana dro vi videre til en strand by, som heter Varadero. Vi hadde sett bilder av den, hvite lange strender og turkist hav. Vi fikk en gammel bil som taxi. Det var gøy å få kjøre så langt i en sånn bil. Men samtidig, kjenner jeg er litt mer glad i nye biler med komfortable seter og nakkestøtter. Når vi kom frem til hostellet vårt ble vi tatt imot av et hyggelig ektepar, og vist til en liten koselig leilighet med plass til alle. Vi dro rett på stranden og badet etter at vi hadde pakket ut. Resten av kvelden slappet vi av og gikk ut å spiste. De neste dagene brukte vi på stranden, spiste ute og slappet av. Vi fikk også dykket i korallrev, og badet i en grotte. En veldig avslappet tur. Enste var at jeg sov veldig dårlig hele turen, så ble veldig sliten. 

I Varadero er det masse turister. Fra hele verden, vi ble både kjent med folk fra Canada, Australia og Tyskland. Hvis man skal til Cuba vil jeg absolutt anbefale å ta noen dager her. Og skal du ut må du dra på Beatles, de spiller live rocke musikk, som var veldig kult. 

 













Fanny

 

  • Skrevet: 12.11.2015
  • Klokken: 17:50
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Havana

  • Skrevet: 11.11.2015
  • Klokken: 22:09
  • Kategori: Mexico

Da er jeg kommet hjem fra Cuba. Vi hadde en kjempe fin tur. Tenkte å skrive litt om den, først litt om Havana og så litt om Varadero. Har så mange bilder fra begge stedene så bedre å dele de opp en at jeg legger ut 100 bilder på en gang.

Vi landet i Havana sent på kvelden og fant oss en taxi. Taxien kjørte oss til hostellet vi hadde bestilt på nettet. Vi banket på en i evighet, men ingen åpnet. Til slutt måtte vi bare kjøre til et nytt hostell. Taxien fant en som var helt greit, og vi fikk sjekket inn. Første natten sov jeg nesten ingen ting, det var veldig bråkete, rangt og klamt. Vi sto opp til sol og fikk i oss litt frokost. Stedet vi bodde på var litt slitent. Det var ødelagte bygninger og mye søppel i gatene, men når vi gikk litt kom vi til litt mer finere strøk. Vi tok en sykkel taxi til Old Havana. Der var det veldig fint. Skjønner at folk sa at jeg måtte dra dit. Vi gikk rundt å så på bygninger, mennesker og ting i små butikker.

Det vi merket i Havana, som vi ikke har merket i Mexico er at det er veldig mange som vil ha pengene dine. For eksempel en dame som hadde på en typisk cubansk kjole og kurv med masse blomster som ville ta bilde med oss. Vi sa først nei, for vi skjønte jo at hun nok ville ha litt for det. Etterhvert så tok vi et par, hun spurte hvor vi var fra og så skulle hun ha 40kr hver fra oss. Vi prøvde også å finne mennesker som satt utenfor husene sine og røykte sigar, men disse skulle også ha penger for å bli tatt bilde av. 

På kvelden spiste vi på en fin restaurant og feiret Andrea sin 21 års dag. Vi gikk på byen etterpå. En kjempe fin kveld. 

Likte Havana godt. Var som å komme flere år tilbake i tid. Null Internett, null minibanker. Gamle bygninger, og gamle biler. Virkelig en opplevelse man burde få med seg. Men allikevel tror ikke jeg at en dag der var nok. 













Fanny

  • Skrevet: 11.11.2015
  • Klokken: 22:09
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Opplevelsen av orkan i Mexico

  • Skrevet: 24.10.2015
  • Klokken: 20:43
  • Kategori: Mexico

Det siste døgnet har vært et av mine verste noen sinne. 

Torsdag kveld fikk vi vite at det skulle komme en storm dagen etter. Veilederen vår her nede rådet oss til å ikke gå ut på grunn av vinden kunne blåse kokos nøtter av trærne. Vi sendte melding til barnehjemmet om at vi ikke kom på jobb, og gikk å la oss. Tidlig fredag morgen våkner jeg til 4 ubesvarte anrop, og to ubesvarte facetime anrop fra pappa. Jeg sjekker NBC news, og fikk sjokk. Nå var det ikke lenger snakk om en tropisk storm, men en av tidens verste orkaner som var på vei rett hit. Den hadde styrke 5, som er omtrent det sterkeste en orkan kan ha. Jeg fikk vekket de andre og ringt pappa. Han fortalte meg at vi måtte se for oss det verste, orkanen ble sammenlignet med det som skjedde på Filippinene for to år siden. Da var det over 7000 som døde. Jeg holdt kontakten med pappa, mens vi prøvde å få tak i skolen. De svarte ikke, noe vi alle synes var veldig dårlig da de egentlig har ansvaret for oss her nede. 

Tiden begynte å gå. Vi fikk kontakt med norske ambassaden i Mexico City. Hun jeg snakket med der var utrolig hyggelig, og hjalp oss masse. Vi snakket også med veileder her nede, og de som eier leiligheten. Det som var vanskelig var at de lokale her nede tok veldig lett på det som skulle komme. De sa de hadde vært igjennom en storm før, og at vi ikke trengte å uroe oss. På dette tidspunktet hadde allerede flere blitt evakuert til lokaler som skulle være trygge under stormen. Når vi snakker med de fra ambassaden sa de at vi burde komme oss vekk, få tak i politi. De tok det mye mer seriøst og alvorlig en de som bor her. Dette forvirret oss veldig, da vi rett og slett ikke ante hva vi skulle gjøre. På dette tidspunktet gikk vi litt ut og inn av panikk. Vi snakket mye med de hjemme, og de var utrolig bekymret for oss. Noe som er forståelig når det sto på nett at denne orkanen kunne ødelegge hele stedet vi bor på, og ta oss med. 



(Forsiden av VG, i natt)

Etter hvert får vi beskjed fra de under oss at vi skal dra opp til et hotell de eier, noen gater opp herfra. Da har de teipet igjen alle vinduer her vi bor. De hadde tatt alt av ute møbler og bandt det sammen, og tatt inn alt som kunne fly av gårde. Vi hadde også fått pakket en sekk hver med det viktigste. Vi tok med litt klær, det vi hadde av tørrvarer, og lagde oss også litt mat vi kunne ha med, vi tok med pass og andre verdisaker. Så var det å komme seg opp til hotellet. Vi fikk sjekket inn og fikk et stort hotell rom i øverste etasje. Det var tre dobbelsenger, så plass til alle. Så begynte ventingen. På dette tidspunktet visste vi ikke helt hva vi skulle føle. 

 


(Utenfor hotellet, hvor vanner hadde begynt å samle seg)

 

Vi gikk ned i lobbyen for å få Internett. Meldinger begynte å tikke inn, folk begynte å få med seg hva som skulle skje. Flere av oss jentene fikk meldinger fra venner og familie som skrev hvor glade de var i oss og at vi måtte være forsiktige, Da begynte det å gå opp for oss, at dette kunne gå skikkelig ille. Jeg ringte de hjemme, og det ble en lang og lite koselig samtale. Vi gråt, og jeg begynte virkelig å få panikk. Det var bare er par timer til orkanen skulle treffe oss, og vi visste ingen ting om hvor hardt den kom til å treffe. Når min søster på 10 år gråt til meg i telefonen og sa hvor mye hun elsket meg, da knakk jeg helt sammen. Dette kunne virkelig ikke skje på ekte, ikke med oss! Vi snakket litt mer familie og venner, snakket med ambassaden. Og så gikk vi opp på rommet og skulle vente. VG kontaktet meg og ville lage en sak om oss, noe vi takket ja til. Vi skulle filme hva vi gjorde og hvordan vi reagerte på stormen. De var så hyggelige, og spurte hele tiden hvordan det gikk med oss og at vi ikke måtte filme noe som var farlig. 

 


(Alle jentene samlet utenfor hotell rommet) 

 

Vi ventet og ventet. Det ble mørkt ute, og det regnet kraftig. Orkanen hadde truffet land lenger sør, og vi ventet på at den skulle komme oppover mot oss. Vi var veldig slitne hele gjengen. Og det var nok de hjemme også som satt oppe midt på natten for å følge med. Klokken gikk og det skjedde ingen ting. Til slutt går vi ned i lobbyen og de har akkurat lest at orkanen ikke kommer til å treffe oss. Det var en helt utrolig melding å få. Vi hadde virkelig forberedt oss på det verste, vi så for oss at hele byen skulle ligge i grus, og at vi måtte drive med hjelpearbeid de neste dagene. Vi fikk kontakten alle hjemme, ambassaden og VG. Det var en helt utrolig følelse! 

Vi gikk å la oss, endelig. Vi slapp unna tidenes sterkeste orkan. Uten en skramme. Når vi sto opp i dag var alt som normalt. Folk satt møbler ut igjen, ting begynte å åpne. Det siste døgnet har vært vilt. Vi har opplevd følelsen av at vi kanskje ikke kommer til å overleve. Vi har vært så redde. Men så takknemlige. Så mange har brydd seg om oss, så mange har sendt meldinger og ringt. Vi hadde flaks. Virkelig flaks. 

 

Fanny

  • Skrevet: 24.10.2015
  • Klokken: 20:43
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 2

Skydive

  • Skrevet: 23.10.2015
  • Klokken: 01:27
  • Kategori: Mexico

På tirsdag gjorde jeg noe jeg aldri en gang hadde drømt om. Jeg hoppet i fallskjerm. 



Tanken har aldri slått meg en gang, at det er noe jeg kommer til å gjøre. Det er så usannsynlig å skulle hoppe ut fra et fly, alt for mange meter over bakken. Bare hoppe ut! Men for en frihetsfølelse. Du lener deg ut, ser ned, du er så høyt oppe at du nesten ikke ser bakken. Bare masse farger, firkanter, hav og fjell. Så slipper du taket, og faller. Du er i fritt fall, snurrer rundt. Ser litt himmel, ser litt bakke. Den følelsen, den kan ingen erstatte. Jeg har aldri følt meg så fri og lykkelig som akkurat i de sekundene. Jeg følte jeg kunne gjøre alt, nå var alt mulig. Jeg følte jeg eide hele verden. Den følelsen unner jeg alle. 

 

 

Jeg var bare i fritt fall i 40 sekunder. Det gikk alt for fort. Jeg husker jeg fikk litt små panikk for jeg ville det skulle vare lenger, ville ikke at det skulle ta slutt. Dette suget i magen, og følelsen av frihet og lykke. Men det var rimelig greit og sveve også. Han fikk ut fallskjermen, og der hang vi. Jeg følte virkelig det, jeg bare hang og så ned. Det var så merkelig. Veldig unaturlig følelse. Men veldig deilig. Jeg fikk god tid til å bare la det synke inn at jeg forsatt var i luften. Jeg var forsatt mange meter opp fra bakken å så ned. Ned på havet, bygninger, fjell, stranden. Og delfiner. Jeg var så heldig at han jeg hoppet med fikk øye på dem, og viste meg. Det var virkelig helt magisk. Jeg svevde over blått hav med turkise delfiner som hoppet i vannet. Det høres ut som en film. Noe som egentlig ikke skjer, noe magisk.

 

 

Så var jeg nede. Det hele var over, bare på noen minutter. Selv flyturen opp varte mye lenger enn hoppet. Jeg var bare i luften en bitte liten stund. Jeg kunne ønske jeg kunne vært der så mye lenger. 

 

 

Hvis du trenger å føle deg fri, trenger et kick i hverdagen, trenger å føle litt lykke, hopp i fallskjerm. 

 

Fanny

  • Skrevet: 23.10.2015
  • Klokken: 01:27
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Guaddis

  • Skrevet: 19.10.2015
  • Klokken: 04:15
  • Kategori: Mexico

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe. Skjedd en del siden sist, men nettet her nede har virkelig ikke fungert. Veldig irriterende. Man merker fort hvor avhengig man er av nett når man plutselig ikke har det. 

Forrige helg var vi en en by som heter Guadalajara. Det er den nest største byen i Mexico, og det lå litt inn i landet. Vi dro dit en langweekend og koste oss masse. Shoppingen der var helt fantastisk. De hadde alle butikker, så fikk brukt nok penger. Eller møtte vi veilederen sin datter som viste oss utelivet, som også var helt fantastisk. Utrolig heldige som fikk møtt henne, for hadde aldri fått den muligheten uten. Vi fikk også sett litt av byen, selv om vi så mest innsiden av kjøpesentere. På veien hjem stoppet vi i en liten by som heter Tequila! De dyrker utrolig mye tequila, planter overalt. Det var en veldig søt by, og vi fikk kjøpt med et par flasker. Fikk til og med lov å komme hjem til en familie og smake på det de hadde brygget selv. Tequila er veldig stort her nede, og noe alle mexicanere er utrolig stolte av. Vi har fått smakt masse forskjellig, men tror ikke jeg skal drikke alt for mye av det. 











Denne uken har vi jobbet mye med oppgaven, noe som vi må fremover også. Vi skal være ferdige om ca to uker, og har veldig mye igjen. Håper virkelig vi får det til. Vi skal mest sannsynlig til Cuba etter at vi har levert, men er vi forsinket med oppgaven må vi ta den med oss. Det er ikke så veldig kult. Vi arrangerte norsk tacokveld for veilederen vår denne fredagen, det ble kjempe vellykket. Neste uke kommer vår norske veileder ned. Det blir gøy å få vist henne hva vi gjøre her nede, ikke bare snakke om det.

Vi fikk også en veldig kjedelig beskjed her om dagen. At vi ikke måtte legge ut bilder av barna på nett. Når vi var på kurs før vi skulle ned hit fikk vi beskjed om at hvis vi fikk tillatelse fra barnehjemmet så gikk det bra. Tydeligvis var dette helt feil, og vi har til og med fått beskjed om at det er imot loven. Veldig ekkelt å vite, når vi det var høyskolen som først sa vi kunne. Håper virkelig ikke dette skaper noe problem for oss når vi kommer hjem. 

Fanny

  • Skrevet: 19.10.2015
  • Klokken: 04:15
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 2

Halvveis

  • Skrevet: 06.10.2015
  • Klokken: 20:33
  • Kategori: Mexico

Nå er jeg halvveis i Mexico oppholdet mitt. Herregud, tiden flyr. Man tenker at tre mnd er så lenge, men det er det ikke. Ukene fyker av gårde. Jeg har fått opplevd så masse gøy her nede. Kjørt vannscooter, kjørt ATV, svømt med fisk, badet i et fossefall og bare nytt varme dager i solen ved bassenget. Jeg har kost meg så mye på barnhjemmet også. Det er så deilig å komme nærmere og nærmere barna. Noen av de barna som ikke en gang ville komme bort til oss i starten, sitter nå på fanget og gir oss kyss på kinnet. De ansatte begynner vi også å få bedre kontakt med. Det er ikke bare bare å kommunisere med noen som ikke kan noe engelsk, og spansken min er ikke så veldig god.
Den følelsen av å sto opp med utsikt over turkis hav, og blå himmel er ganske magisk. Det å ha råd til å gå ut å spise minst en gang i uken, er deilig. Vi lever litt av en livsstil her nede. Fremover har vi så mange fine planer. Vi skal hoppe i fallskjerm , vi skal til Guadalajara til helgen og shoppe masse! Vi skal til Cuba i en uke, vi skal på båttur til hidden beach. Vi er så utrolig heldige! 



Likevel er det ikke så rosenrødt jeg kanskje hadde drømt om. Når jeg reiste tenkte jeg bare på alt det fantastiske. Jeg glemte helt at man har hverdag her nede også. Vi gjør ikke fantastiske ting hver dag. De fleste dagene består av å stå opp, dra på jobb, skrive oppgave, trene og sove. Jeg hadde ikke tenkt så mye over hvor vanskelig det er å være så mange jenter på en så liten plass. Jeg hadde glemt at det å skrive en oppgave felles er utrolig vanskelig. Jeg hadde helt glemt hvor avhengig jeg er av å bare kunne løpe meg en tur, alene. Jenter er vanskelige. Vi alle er så forskjellige. Så forskjellige meninger, tanker og forventninger. Det å skulle bli enige om noe er en kamp hver gang. jeg vil ikke klage, for jeg har det bra her nede, men jeg begynner å bli sliten. Jeg begynner å savne hjemme mer enn jeg trodde jeg kom til å gjøre. Det er så dumt, for jeg vil virkelig nyte den tiden jeg har her nede. Tiden flyr så fort, jeg vil ikke se tilbake på turen og tenke at jeg brukte alt for mye tid på å tenke, i stedet for å nyte tiden her. 

 

 

Jeg lærer meg at jeg må la noen ting gå. Ikke bry meg så mye, slappe mer av. Man må bare bli enige om å være uenige. Jeg har fått denne muligheten, så jeg må bare ta meg sammen og ta den. Virkelig ta den. Jeg vokser på dette. Jeg lærer å samarbeide med mennesker man ikke deler samme meninger og tanker med.Jeg lærer at ikke alt må være en kamp. At man ikke kan ta det personlig om noen mener noe du mener er helt på trynet. Og den personen som mener noe annet en meg er ikke på trynet, det er jeg som er på trynet som ikke har klart å godta det. Jeg må slippe meg mer løs. 

 

 

Fanny

  • Skrevet: 06.10.2015
  • Klokken: 20:33
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 2

Norsk fest

  • Skrevet: 05.10.2015
  • Klokken: 21:04
  • Kategori: Mexico

På torsdag fikk jeg være med på noe helt fantastisk. Det var noe helt annet enn å kjøre vannscooter, eller atv! Det var noe som varmet hele kroppen min. Vi arrangerte en fest for barna på barnehjemmet. En norsk inspirert fest. Vi hadde med oss gele, masse deilig frukt, drikke og ikke minst norsk freia sjokolade. Vi hadde printet ut norske flagg de kunne fargelegge, og lagd spilleliste med masse kule sanger. Vi begynte med å tegne, hadde aldri trodd de skulle være så interessert. De syntes det var så gøy å få fargelegge det norske flagget. Flere skjønte også endelig at vi ikke er fra Amerika, men Norge. Vi samlet inn alle tegningene med navn på, så vi kan lage en liten overraskelse av det mot slutten av oppholdet. Etter dette delte vi ut dessert som ble veldig godt tatt i mot av sukkerglade barn. Etter dette fikk de smake på den norske sjokoladen. Det kom ikke som noen overraskelse at alle barna elsket den. Resten av kvelden hadde vi på musikk og sang og danset. Det var så deilig å se alle barna så glade og lykkelige. De danset, danset og danset, hele kvelden. Det var så deilig å føle at vi hjelper disse barna, å føle at kanskje vi gjør en liten forskjell i barnas liv. 

Jeg både filmet og tok bilder hele kvelden. Legger ut noen bilder nå.





Fanny

  • Skrevet: 05.10.2015
  • Klokken: 21:04
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

San Sebastian

  • Skrevet: 02.10.2015
  • Klokken: 18:25
  • Kategori: Mexico

Hei! 

Som jeg har skrevet før så går dagene veldig i ett her nede, og på tirsdag er vi halvveis. Tiden har gått veldig fort. Kjenner jeg savner hjemme litt, venner og familie. Så blir godt å komme hjem også, og da er det ikke lenge til jul. Jeg elsker jo jul, så det er bra. Men jeg har forsatt mye spennende jeg skal gjøre her nede før jeg drar. På onsdagen som var nå var vi i San Sebastian, som er en by langt oppi fjellene. Det var en liten fin by, men søte små gater. Vi leide oss atv`er som vi skulle kjøre opp på fjellet med. Det var en helt syk opplevelse. Vi satt to og to på atv`en, og kjørte på små grusveier nesten rett oppover. Vi brukte nesten en hel time opp. Når vi kom til toppen var utsikten helt syk. Følte meg nesten litt hjemme, langt inni skogen og fjell så langt du kan se. Det gikk veldig fort når vi kjørte ned igjen, noe som var veldig gøy. Fikk skikkelig adrenalin kikk. Veldig glad for jeg at fikk prøve ut det. 

Har også fått kjørt vannscooter, som var dødsgøy. Og hvis jeg tør skal jeg kanskje hoppe i fallskjerm (unnskyld mamma og pappa). Det er så masse morsomt jeg får oppleve her, er så heldig! 















Fanny

  • Skrevet: 02.10.2015
  • Klokken: 18:25
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Lever livet.

  • Skrevet: 21.09.2015
  • Klokken: 19:59
  • Kategori: Mexico

Dagene her ned går litt i ett, så glemmer litt å skrive. Vi jobber jo tre dager på barnehjemmet i tillegg til å jobbe mye med oppgaven. Kjenner vi har kommet ordentlig inn i rutiner, noe som er deilig, men også litt skummelt. Lett at vi glemmer å gjøre morsomme ting, eller å sette oss ned og være flinke til å skrive. 

Men i alle fall, skrev at jeg skulle legge ut mer om forje onsdag. Vi var på en båttur hvor vi så masse fantastiske ting. Havet var helt klart, og naturen var helt syk. Vi stoppet opp og så noen store fine fisker, som man omtrent bare ser på akvarium. Vi får delt ut dykkermasker, og så hopper vi uti. Det var helt fantastisk, og noe jeg aldri kommer til å glemme. Vi svømte med fiskene, helt inntil oss! Vi prøvde å svømme inn i en liten hule også, men det var veldig strøm så kom meg aldri helt inn. Etter vi hadde svømt litt rundt der kjørte båten oss videre til Yalapa, en koselig liten by midt i jungelen. Her gikk vi en liten stund til vi kom til et fossefall. Det var kjempe fint der, men det regnet så det var litt kjipt. Vi er vant til at vannet her nede er varmt, men i fossen var det kaldt, så det var veldig deilig! Det var ganske fantastisk å bade i fossen, håper vi kan gjøre det igjen. Etter vi hadde vært ed fossen dro vi til en strand, spiste og koste oss. Tror hele gjengen var ganske slitne da, mange inntrykk på en gang. Jeg var også innmari kaldt, for alle klærne mine var blitt våte, og det regnet forsatt. Men det var en veldig vellykket tur!

I går, søndag, var vi så heldige å få være med barna på pool party. Det var en slags feiring av de barna som spiller amerikansk fotball, hvis vi forsto det rett. Ikke alltid like lett med språket. Det var et kjempe fint område, med tre bassenger, sklier, lekeplass, fotballbaner, scene, og masse stoler og partytelt. Det var kjempe mange folk der og god stemning. Vi fikk se barna få diplom, og det var veldig gøy å få med seg. Koselig å få sett dem litt utenfor barnehjemmet også. 

Nå er det ny uke igjen, kan ikke tro at det har gått en mnd allerede. Vi har masse spennende ting vi skal gjøre fremover, så gleder meg masse. Skal prøve å bli flinkere til å skrive her. 

Legger ut både bilder fra turen vår, og dagen i går. Ble litt mye på en gang. 



Alle oss jentene! 















Fanny

  • Skrevet: 21.09.2015
  • Klokken: 19:59
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Yelapa

  • Skrevet: 18.09.2015
  • Klokken: 17:10
  • Kategori: Mexico

Hei! 

Onsdagen vår var virkelig helt fantastisk! Vi var på båttur og svømte med fisker. Vi badet i fossefall og fikk se helt fantastisk natur. Flinke Mary filmet masse og har lagd en film som jeg tenkte å dele med dere. Tok også litt bilder den dagen som jeg legger ut senere! 

 

Ser det ikke fantastisk ut? 

Fanny

  • Skrevet: 18.09.2015
  • Klokken: 17:10
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Alenetid

  • Skrevet: 14.09.2015
  • Klokken: 21:14
  • Kategori: Mexico

Hjemme i Oslo er jeg vant til å bo med tre andre. Jeg er vant med å irritere meg over småting, men å la det gå. Jeg er vant med at ikke alltid stuen er ledig, eller at jeg må dele den med flere. Jeg er vant med at jeg noen ganger må stå i do kø, eller vente på dusjen, selv om jeg har dårlig tid. Jeg er vant med at kjøkkenet brukes av mange, og på forskjellige måter. Jeg er vant til å bli irritert hvis noen ikke vasker etter seg, eller ikke rydder. Men, jeg er også vant med å ha mitt eget rom. Mitt eget rom hvor jeg kan gå inn å skrike litt i puta hvis jeg blir irritert, eller gråte litt hvis dagen ikke er så grei. jeg er vant med at jeg kan sitte der helt alene, og ikke slippe noen inn, og vite at dette er mitt fristed hvor jeg kan oppføre meg akkurat som jeg vil uten at noen dømmer meg. Det er det som er litt vanskelig her nede. 



Vi er 7 jenter, og ikke misforstå, 7 fantastiske jenter. Men vi bor i to små leiligheter. Jeg bor med to andre, og vi deler rom. Og jeg deler seng med en annen. Som igjen er veldig koselig, vi kommer tett oppå hverandre og det fungerer egentlig veldig bra. Men det er når man kjenner at nå MÅ jeg være alene at det blir litt vanskelig. For det er ingen steder man kan være alene. Så klart kan man sifra at nå trenger jeg litt alene tid, også får man jo det, men det er på en måte ikke det samme. 

Når man da gå oppå hverandre hele tiden kan man fort bli irritert, i alle fall jeg. Og jeg mener ikke noe vondt i det, men jeg føler at folk kommer alt for tett inn på meg og det blir så slitsomt. Og når jeg da går og er litt små lei, blir plutselig små saker veldig store. Som her om dagen da det var en kakelakk på rommet, og jeg ble redd. De ander var ikke like redde og tok ikke så på vei som meg, noe som egentlig er en bra ting. Men da ble jeg irritert for hvorfor var ikke de redde, den er jo ekkel... Den dagen var teit, men det gikk jo bra. Vi fikk drept kakerlakken og alt er greit igjen. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men måtte bare få det ut. Jeg er ikke noe flink på å snakke, så når folk spør meg om det går bra sier jeg bare ja, eller at jeg er sliten. 



Jeg tror virkelig resten av oppholdet kommer til å bli helt fantastisk, og jeg må bare forsette å jobbe med å sette grenser. Si fra at nå må eg bare slappe av litt, og lære meg å godta at noen ting er bare sånn og det er ingen ting jeg kan gjøre med det. Forhåpentligvis kommer jeg til å lære mye denne turen om å hva jeg takler, og hvor langt jeg kan puche meg selv før jeg trenger et rom og en pute til å skrike i. 

Fanny

  • Skrevet: 14.09.2015
  • Klokken: 21:14
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 1

Tiden flyr

  • Skrevet: 13.09.2015
  • Klokken: 19:16
  • Kategori: Mexico

Nå har vi vært i Mexico i tre uker, og vi begynner å venne oss til kulturen og levemåten her nede. Som regel pleier jeg ikke å være på "syden-ferie" lenger en to uker, så føler jeg har vært lenge borte nå. Men det er forsatt 9 uker igjen. Den siste uken har gått kjempe fort, og det har egentlig ikke skjedd noe spesielt. Man begynner å komme litt inn i rutiner. Vært på barnhjemmet, vært i butikken, vært ved bassenget, sett på serie i leiligheten, svettet. På onsdager har vi fri, så da gjorde vi noe kjempe koselig. Vi samler jo inn penger til barnhjemmet, og hadde fått inn en del nå (tusen takk!!!), barnhjemmet har også fortalt oss hva de trenger. Det var for det meste skoleutstyr. Heldigvis fikk vi hjelp av en hyggelig mexicaner, som hadde amerikanske foreldre og bodd to år i Sverige. Han bor rett ved og er kjempe hyggelig.  Han tilbydde seg å kjøre til de butikkene han visste hadde det vi trengte og så bli med å levere det på barnhjemmet. Vi var innom tre butikker,og fikk handlet masse! Det var veldig koselig å levere det til barnhjemmet. Dette er jo ting de trenger for skole, og skole er veldig viktig her nede om du vil kommer deg videre i livet. Bare det å kunne hjelpe litt på vei, betyr masse. 




Ellers var vi ute i Sayulita i går kveld og spiste og drakk. Det var kjempe koselig. I Sayulita er det mye mer turister. Det merket man, for plutselig satt det tre jenter på bordet ved siden av å snakket svensk. Det ble en tidlig kveld, for vi var veldig trøtte. Jeg og to andre hadde jo jobbet tidligere på dagen også. Men det var egentlig helt greit, deilig å få en god natts søvn. 

Fanny

 

  • Skrevet: 13.09.2015
  • Klokken: 19:16
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

21 år!

  • Skrevet: 07.09.2015
  • Klokken: 20:35
  • Kategori: Mexico

I går hadde jeg bursdag, jippi! Bursdag er kjempe gøy. Vi startet feiringen lørdag kveld, med å dra ut på byen. Vi hadde det så gøy. Side jeg hadde bursdag fikk vi drinker på huset. Det var til og med stjerneskudd på drinkene! Også fikk jeg t.skjorte og caps. Vi var ute til 5 tiden, og danset hele tiden. Men når jeg endelig dro hjem, kjente jeg at jeg godt kunne dratt for en time siden. Var ikke helt i goform lenger. Morgningen etter ble jeg vekket av alle de fantastiske jentene jeg har reist med, de sang og hadde kjøpt inn kake, ballonger og krone. Jeg sov som en stein når de kom inn så skjønte ikke no, men det var veldig koselig. Ingen av oss orket å spise noe kake så vi satt den inn i kjøleskapet, og side vi ikke hadde nett gikk vi å la oss igjen. Fikk til slutt nett, og det var så koselig å sjekke meldinger og facebook! Blir så glad over hvor gode venner jeg har. Heldige meg. 

På kvelden gikk vi ut og spiste på en koselig restaurant. Vet at hele gjengen egentlig var litt døde, og veldig slitne, så var så hyggelig av dem å bli med. Vi smakte på den gode kaken når vi kom hjem, og det er forsatt mye igjen, hurra! Jeg hadde en kjempe bra bursdag, selv om det var rart å feire så langt hjemmefra. 











Flere av bildene mine blir så uklare... må lese meg mer opp på innstillinger tror jeg. Er ikke så flink på det. I morgen skal vi på barnehjemmet igjen, det blir koselig. Også tror jeg det er langhelg til helgen, som betyr masse turister. Og det er jo litt gøy, for det er ganske stille her nå. Og mange av restaurantene er stengt.. Så satser på at det blir bra. 

Fanny

  • Skrevet: 07.09.2015
  • Klokken: 20:35
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 2

Trives!

  • Skrevet: 07.09.2015
  • Klokken: 00:11
  • Kategori: Mexico

Den siste uken har vi opplevd mye, og vi har hatt mange inntrykk. Tenkte å skrive litt om det positive tingene vi har opplevd også. Sist lørdag så var vi i Purto Vallarta som er næmeste storby. Vi Dro på et utested hvor de var mest mexicanere, og ikke så mange turister. Det var tydeligvis populær, så vi ble plassert på en balkong ved inngangen. Folk tok bilder og filmet oss, men det var bare gøy. De spilte masse bra musikk så vi kose oss masse! 

Søndagen var vi veldig slitne, og slappet mest av. Vi dro opp til Susanne som er veilederen vår. Datteren hennes, Sanna, skulle ha et lite spansk kurs for oss. Hun lærte oss litt også skravlet vi litt om alt annet også. Det var veldig koselig. Mandagen var det jobb igjen, da vi sto opp regnet det noe helt vilt. Det tornet og lynet, og hele leiligheten ristet og bilalarmer gikk. Men vi måtte jo på jobb. Vi pakket skift, og jeg slag på meg en carigan. Vi ble klissvåte med en gang vi gikk ut. Da vi krysset hovedveien, var neste vei helt oversvømt og vi hadde vann til knærne. Resten av veien måtte jeg gå barbeint, for skoene mine bare hang igjen i gjørma. Det var ikke så så huggelig tur, men vi kom oss frem. Ingen av barna var på skolen siden det regnet sånn. Så hele dagen bare slappet vi av og så på film og koste oss. Når vi kom hjem begynte jeg å kjenne meg dårlig, tett i halsen og vondt i kroppen. Tirsdagen var ikke noe bedre, men ville på jobb siden vi skulle levre mat. Når vi kom hjem fra jobben den kvelden var jeg helt utslitt og bare lå i sofaen resten av kvelde. Heldigvis var jeg litt beder på onsdag. For da skulle vi dra til surfebyen Sayulita. Det var det kjempe fint. De andre leide paddle board, mens jeg lå under en parasoll og slappet av siden jeg forsatt ikke var helt i form. Vi var der nesten hele dagen, men spiste middag på en restaurant i Bucerias. 

På torsdag jobber vi med oppgaven, den er lett å glemme når man er her nede. Frister ikke å dra opp skolebøker når du heller kan gjøre alt annet. Vi har også funnet treingsenter som har zumba hver dag, vi prøvde det ut og det var så gøy! I går var vi ute å feiret meg, som var kjempe gøy! Tenkte å lage et eget innlegg om det. 

 







Må bli flinkere å ta bilder med kamera mitt. Er så alt for enkelt å bare bruke mobilen! 

Fanny

  • Skrevet: 07.09.2015
  • Klokken: 00:11
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Alt for store forskjeller

  • Skrevet: 03.09.2015
  • Klokken: 20:06
  • Kategori: Mexico

Jeg har ikke tenkt så mye på forskjellene her hvor jeg er før vi fikk være med på noe som åpnet øynene mine veldig. Vi bor veldig fint her i Bucerias, og husene rundt oss er også relativt fine. Vi bor på den "riktige" siden av hovedveien. Det er mye ferie hus her, og et par hoteller. Likevel har jeg ikke sett så store forskjeller. Merket det først når vi krysset hovedveien at på andre siden og opp mot barnehjemmet var husene mye eldre og mer enkle. Hønene fløy rundt og veien er veldig dårlig. Jeg har tenkt litt på det at vi bor så mye finere enn dem, men ikke tatt det helt inn til meg. Her om dagen spurte hun som leder barnehjemmet oss om vi ville bli med å hente mat og gi til slummen. Jeg skjønte ikke helt hva hun mente, for jeg trodde slummen var der hvor barnehjemmet lå, men det var det ikke. Vi kjørte ned til Nuvea Vallarta, som har de sykeste hotellene jeg har sett. Over 15 gigantiske luksus hotell på stranden, kjørte vi forbi. Alt var inn gjerdet. Det lå også store feire hus der, store båter og golfbaner. Vi kjørte helt til noe som heter Vallarta Adventures. Der er det masse morsomme aktiviteter for store og små. Vi har selv tenkt å dra dit en dag! Det var hel vi skulle plukke opp mat. Maten hadde gjestene fått servert på fine båtturer, hvis jeg ikke tok helt feil, så hadde de ansatte fått rester,og vi rester etter de ansatte. Man skulle ikke tro det var så mye mat igjen, men det var det! Masse!!! Vi pakket all mat ned i poser og slang det inn i bilen og kjørte veien tilbake. Forbi hotellene, forbi hovedveien, og forbi barnehjemmet. Vi kjørte inn i et lite strøk hvor det bare var sandveier og så øde ut. Men her og der dukket det opp noe som lignet på små hus. Husene var bare små skur, eller hus lagd av søppelposer. Det var litt av noen kontraster til hotellene nede ved sjøen! Vi leverte maten til et gammelt ektepar og de leverte maten videre til de som bodde der. Hun damen er bare helt utrolig. Hun styrer et privat barnehjem, hvor de bare lever på frivillighet og at folk skal donere, og i tillegg gir hun mat til de som har det enda verre. En virkelig helt! Hvis bare alle hadde vært mer som henne hadde vi sluppet mye av elendigheten som skjer i verden nå, da hadde vi ikke lest om små 3 åringer som skylder inn på land, på søk eter et bedre liv uten krig. Det skal ikke så mye til, bare medmenneskelighet og en hjelpende hånd. Vi er alt for opptatte av oss selv, vi må åpne øyene å se andre også. Og nei, vi kan ikke redde alle, men vi kan hjelpe til med det vi klarer. Ser på facebook at det er så mange som engasjerer seg for å gi mat og klær til asylmottak og flere som vil dra ned til Hellas og hjelpe med det de kan. Det er så bra, bare folk gjennomfører det og ikke bare skriver det på facebook. 



Dette ble et lang innlegg, men måtte bare få det ut. Verden er så sinnssykt urettferdig. I går når vi sto i en butikk kom en gutt på 7/8 og og ville selge oss armbånd, men vi har fått beskjed om at vi ikke skal kjøpe ting av barn siden det er ikke riktig å støtte det. Men gud så vanskelig det var å ikke gi han noe, når han sto å strøk deg på armet og sa "please, please". 

Fanny

  • Skrevet: 03.09.2015
  • Klokken: 20:06
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 2

Mi Lola

  • Skrevet: 29.08.2015
  • Klokken: 02:36
  • Kategori: Mexico

I går var Kassandra, Andrea og jeg på en kjempe koselig restaurant som ikke ligger så langt unna oss. Vi har sett den hver gang vi har tatt buss til butikken så vi tenkte vi måtte prøve den ut. Vi dusjet og fikset oss som var så deilig. Har ikke fikset meg siden jeg var hjemme, så var deilig å føle seg litt frech igjen. Vi spiste pizza og drakk vin og øl. Servicen var kjempe god. Vi lurte på om de hadde mygg spray, og da gikk til i butikken å kjøpte. Maten var også kjempe god, og de spilte bra musikk. Interiøret var veldig kult. Det var bare masse farger og ting overalt. En restaurant vi absolutt må besøke igjen. 













Fanny

  • Skrevet: 29.08.2015
  • Klokken: 02:36
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Barnehjemmet

  • Skrevet: 29.08.2015
  • Klokken: 02:21
  • Kategori: Mexico

For et par dager siden besøkte vi barnehjemmet. Barna var så søte, og oppmerksomhetssyke. Tydelig at de ikke får nok oppmerksomhet, noe som ikke er rart når det er mange barn og få voksne. Barnehjemmet i seg selv var fint, var fire soverom med flere køyesenger og alle rommene hadde egne bad med dusj. De hadde et bibliotek\lekse rom, all rom, spiserom og kjøkken, datarom og ute areal. Vi var der bare en kort stund så vi fikk hilst på. 

Vi 7 jentene delte oss inn i tre grupper, også skal vi rullere på å være der. Det er en gruppe på morgningen og en på dagen. I dag var vår første dag. Vi må gå til barnehjemmet, det tar ca 20 min. Heldigvis hadde vi tildigvakt, så det var ikke så varmt å gå dit. Jeg fikk i oppgave å vaske andre etasjen, det var veldig varmt men gikk greit. Jeg vasket også klær, og hang dem på taket hvor de tørker klær. Jeg fikk være med å hente to barn på pre-school, noe som var veldig koselig. Ellers var vi bare å lekte med barna. Selv om vi ikke gjorde så alt for mye så ble vi veldig slitne og varme. Det var nok over 30 grader, og selv om det var overskyet er varmen helt vill her nede. Man svetter og svetter... Men vi koste oss masse og jeg gleder meg allerede til neste vakt. 


Her er et bilde av barna, det er et gammelt bilde så alle barna på bilde er ikke på hjemmet lenger. Og det er også kommet nye barn. Barnehjemmet vil alltid prøve å få barna tilbake til familiene hvis det fungere. Litt samme prinsipp som vi har i Norge. Kommer med flere bilder av barna og barnehjemmet etterhvert. Men vi har blitt enige om å ikke ta med kamera i begynnelsen selv om vi har fått tillatelse. 

Fanny

  • Skrevet: 29.08.2015
  • Klokken: 02:21
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Endelig fremme i Mexico!

  • Skrevet: 25.08.2015
  • Klokken: 17:37
  • Kategori: Mexico

Hei! 

Vi kom til Mexico tidlig lørdag morgen(mexico tid), og har nesten ikke hatt nett før nå. Vi har opplevd så mye på bare et par dager, og sitter igjen med veldig mange inntrykk. Jeg sov selvfølgelig ingen ting på flyet, så var veldig trøtt hele lørdagen. Når vi kom regnet det masse, noe som var litt rart siden vi hadde sett for oss sol, palmer og strand. Selv om det regnet var det veldig varmt. Vi ble kjørt til leilighetene av veilederen vår som er svensk og helt fantastisk! Leilighetene er supre, det er to stykker med to soverom i hver. Vi har stue og kjøkken i et og et fint bad. Men ute plassen er best. Et nydelig basseng og solsenger, med utsikt over masse palmer og hus. Etter at vi hadde pakket ut, gikk vi rett ned å badet, selv om det regnet. Det var så deilig!!! 





Solen kom utover dagen, og da gikk vi litt rundt i område og en tur på stranden. Senere dro vi til en koselig restaurant og spiste middag med veilederen, og hennes barn og barnebarn. Jeg var så trøtt når vi spiste og ville egentlig bare hjem å sove. Vi la oss vell i 9 tiden den kvelden, og sove hele natten. 

Søndagen kjørte veilederen oss rundt i pick upen sin, vi satt bak på planet. Det er helt vanlig her, så litt nysgjerrig på hvor mange som dør i trafikken i året her. Det var gøy å se Bucerias, men helt sinnsykt varmt. Svetten rant, og jeg ble etterhvert ganske dårlig. Men vi stoppet å kjøpte mer vann, så det hjalp. Vi kjørte også forbi barnehjemmet, og noen av barna vinket. Vi skal besøke dem i morgen, gleder meg sånn!!! Vi fikk også storhanldlet litt, det var deilig å få fylt opp kjøleskapet! 

 


Bak i her satt vi, og når vi handlet hadde vi alle posene her også. 

 

I dag skulle vi se delfiner på stranden, men vi så ingen. Fikk oss en liten tur i stedet. Nå sitter vi bare å slapper på balkongen.Det er virkelig fantastisk her, og kan ikke tro at jeg skal bo her i tre mnd. 

 

Fanny

  • Skrevet: 25.08.2015
  • Klokken: 17:37
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 6

Innsamling til barnehjemmet

  • Skrevet: 19.08.2015
  • Klokken: 17:06
  • Kategori: Mexico

Hei!

Når vi drar ned til barnehjemmet i Mexico, vil vi veldig gjerne kunne hjelpe dem. Barnehjemmet drives frivillig, og de som jobber der får ingen lønn. Alt de eier er donasjoner fra mennesker utenfra. Vi som da kommer fra et rikt land har faktisk stor mulighet til å gjøre en forskjell for disse barna. Det som er, er at pengene der nede er mye mer verdt. Bare 10 kr kan hjelpe masse. Vi 7 jentene som reiser ned har da åpnet en facebook side, for innsamling til barna. Vi har opprettet en egen konto, og håper på å få samlet inn så mye som mulig. Det ville betydd hele verden om noen av dere der ute ville bare avsett en lite beløp som kan hjelpe oss med å hjelpe dem. På denne facebook siden kommer vi til å skrive hva pengene eventuelt går til. Husk også å sette navnet ditt på overføringen så vi kan se og takke de som setter over. 

Kontonummeret er: 2220 28 58515

Her er også link til facebook siden våres : https://www.facebook.com/pages/BArnevernstudenter-i-Mexico-2015-Manos-de-Amor/410062812521371?ref=aymt_homepage_panel . Eller så kan du bare søke: Barnevernstudenter i Mexico 2015 på facebook og du vil finne siden. Legg gjerne igjen en like!

Tusen tusen takk på forhånd. 



Jeg kommer jo også til å blogge om dette og barna på barnehjemmet når jeg er der nede. 

Fanny

  • Skrevet: 19.08.2015
  • Klokken: 17:06
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 0

Under en uke!

  • Skrevet: 18.08.2015
  • Klokken: 10:36
  • Kategori: Mexico

Hei!

Nå er det bare fem dager til vi drar til Mexico. Det begynner så smått å gå opp for meg nå. Tre mnd i Bucerias, Mexico, for å jobbe frivillig på et barnehjem. Herregud som jeg gleder meg! Jeg tror jeg begynner å få alt under kontroll nå. Jeg skal bruke uken min nå på å pakke ned rommet mitt, siden en venninne leier det mens jeg er borte. Det kommer til å ta tid, for jeg har alt for mye ting... Så skal jeg prøve å få møtt flest mulig denne uken for å si hadet. Og jeg har bare fire kvelder igjen, så det kan bli litt stressende, men veldig koselig. Så skal jeg ha en hadet middag med de nærmeste venninnen mine, det gleder jeg meg til! Også må jeg pakke da, det gruer jeg meg bare til. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal ha med meg. Ender alltid opp med alt for mye, og det er ikke så bra når jeg skal reise å være borte så lenge. Tror kanskje jeg må kjøpe med meg en ekstra koffert på veien hjem, for kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å handle en del der nede. I tillegg til alt dette har jeg så klart skole fra halv ett til kvart over fire. Med andre ord, denne uken kommer til å gå så sinnsykt fort, og før jeg vet ord av det er vi på flyet. Åh, det kiler i magen når jeg sier(skriver) det! 


Sykt klar til å bare hoppe ut i verden, og lage mange nye minner og erfaringer! 

Fanny

  • Skrevet: 18.08.2015
  • Klokken: 10:36
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 2

Check liste 2

  • Skrevet: 16.08.2015
  • Klokken: 16:18
  • Kategori: Mexico

Her kommer del to av check list innlegget. Igjen, bare skrik ut om du ser noe jeg har glemt!

 

Fikse leilighet hjemme

Heldigvis har jeg en fantastisk venninne som vil leie leiligheten min i de tre mnd jeg er borte. Ellers hadde det blitt veldig knapt med penger. Jeg skal forsatt betale alt av strøm og internett og faste utgifter, men hun betaler leien. Jeg skal jo også leie der nede, så å måtte betalt to leier hadde blitt litt vanskelig. 

 

Skaffe leilighet på reisested

 Vi har en svensk veileder som bor i den byen vi skal bo i. Hun har hjulpet oss med kjempe masse, også å finne en leilighet. Vi har fått to leiligehter, som er kjempe fine. Basseng og alt. Til og med vaskehjelp to ganger i uken. Føler nesten jeg skal på luksus tur, men blir nok ikke så luksus som det høres ut som. Men dette er i alle fall i boks, vi har betalt depositum og alt. Satser på det de er like fine i virkeligheten som på bilder. Legger ut et bilde av der vi skal bo, kommer nok mange av dem når jeg kommer ned. 



 

Mobil abonnement 

 Her er jeg blank enda. Jeg har et abonnement med 5GB, noe jeg ikke trenger i Mexico, da jeg ikke får brukt det. Lurer på om jeg skal si opp avtalen, eller bare få en avtale uten 4G. Jeg aner virkelig ikke. Så må nok ta en telefon til Telenor og spørre hva de mener jeg burde, bare de ikke lurer meg for å å få mest mulig penger. Jeg vurdere jo også å kjøpe meg en liten mobil der nede, som jeg kan bruke med de andre jentene, men har ikke bestemt meg for noe enda. 

 

Kjøpe inn nødvendige ting

 Sandaler. Det trenger man mye av, ikke sant? Skal i alle fall kjøpe meg et par til før jeg drar. Vurdere også  kjøpe solkrem før jeg drar, så jeg bare kan legge meg ut  i solen med en gang. Ellers har jeg ikke tenkt på noe annet enda, muligens melkesjokolade. 

 

 

Hva skal jeg pakke

 Jeg er en håpløs pakker. Jeg stapper alltid kofferten min. Jeg hater å pakke antrekk når jeg er ute å reiser, for jeg liker ikke å ha antrekk klart. Mye mer en person som kler på meg det jeg føler for den dagen. Dette gjør det jo selvfølgelig litt mer vanskelig når jeg skal pakke. I tillegg er jeg veldig glad i sommerklærne mine, og vil ikke la noe bli igjen hjemme. Huff.. kommer til å bli veldig vanskelig når jeg sitter der og må plukke ut. Det er jo ikke bare klær jeg skal pakke, men pc, bøker, diverse toalett saker osv. Tenkte jeg kunne lage et eget innlegg med en pakke liste egentlig. 

 

Skaffe bra nok kamera

Skaffet! Kjøpte meg et SONY A 5000. Et kompaktkamera, som tar utrolig fine bilder. Jeg har hatt speilrefleks før, men det er så utrolig tungvindt og drasse med meg. Derfor trengte jeg et nytt, mannen bak kassen mente til og med at dette var et bedre kamera enn speilrefleksen jeg har hjemme så det er jo bra. Jeg har vært veldig fornøyd til nå i alle fall. Brukt det både i Spania og på Veierland. Det tar spesielt fine bilder ute, og fargene kommer kjempe godt frem. En annen av jentene jeg skal reise med tar med et go pro så vi kan filme under vann og sånn, så det blir kult. Regner med at det blir mange bilder! 



 

Om jeg kommer på noe, eller noen minnder meg på noe blir det sikkert et innlegg til om dette. Men dette var det jeg kom på til nå i alle fall. 

Fanny

  • Skrevet: 16.08.2015
  • Klokken: 16:18
  • Kategori: Mexico
  • Kommentarer: 2
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits