Siden jeg startet på barnevern studiet har jeg gruet meg til å skrive bacheloren min, og jeg har ikke gruet meg noe mindre i løpet av studietiden min heller. Det har føltes som en ting jeg ikke skulle klare å få til. Jeg er ikke den flinkeste på skolen, og i alle fall ikke til å skrive oppgaver. Jeg synes det er kjempe vanskelig å skrive akademisk, og det faller virkelig ikke naturlig med et så faglig språk. Når jeg begynte på bacheloren min, følte jeg at dette kanskje kom til å gå bra, for jeg skrev om noe som interesserte meg, og noe jeg brenner for, nemlig enslige mindreårige asylsøkere som har fått midlertidig opphold i Norge. Førte møte med veilederen min ble jeg satt litt tilbake, for han hadde veldig mye å rette på, og mente hele måten jeg skrev på var feil. Det var jo bra han sa ifra, men jeg merket at jeg ble veldig usikker fremover. Etter dette ballet det på seg på alle kanter, og jeg ble utrolig utslitt og traff veggen. Jeg var "heldigvis" bare sengeliggende en uke, men kroppen var fortsatt utrolig sliten, og jeg måtte sykemelde meg en god stund fra jobben. Det føltes utrolig fælt at det skulle "så lite til" før kroppen sa stopp, og det føltes feigt og dumt. Jeg følte meg rett og slett svak. 


(Bilde er fra da jeg jobbet på et barnehjem i Mexico)

Men, jeg klarte å skrive hele oppgaven. Jeg hadde men masse viktig, og jeg følte jeg lærte masse, noe jeg mener er viktigst med å skrive en sånn oppgave. Jeg leverte oppgaven min, men et mål, og det var å stå. Selv om jeg gjerne skulle hatt en bra karakter, så var ikke det det viktigste for meg. For en uke siden fikk jeg svaret på karakteren, og jeg var så nervøs. Jeg begynte å tvile på at dette kom til å gå, og jeg var livredd for å stryke. Men når jeg åpnet hadde jeg fått en D! Jeg ble så lettet og glad. Og det høres kanskje rart ut, for en D er ikke en god karakter, men for meg var det en stor greie. Fordi jeg hadde ikke forventet det. Jeg vet også med meg selv at jeg kommer til å bli en god barnevernspedagog, ikke ut av karakterene mine, men ut av hvordan personlighet jeg har. Og det er det viktigste. 

 

Fanny




Da har jeg leilighet. 

Første håndfaste steg for flytting ned til København. Jeg lurte litt på om jeg i det hele tatt kom til å få meg leilighet, for dette var den sjette jeg søkte på. Jeg skal leie med to andre, i en kjempe fin leilighet på Amergerbo. Jeg er ikke så kjent i område, men det var jeg ikke når jeg flyttet til Skillebekk i Oslo heller, så tror det skal gå greit. Leiligheten har jeg bare frem til januar, men forhåpenligvis finner jeg meg noe nytt da. 

Jeg vet ikke enda om jeg kommer inn på det studie jeg har søkt. Jeg vet ikke om jeg vil heller. På den ene siden tenker jeg at det blir kjempe spennende og lære mer om mennesker som trenger hjelp, men på den andre siden er jeg ganske lei av å studere. Hvis jeg ikke kommer inn, så må jeg bare begynne å søke jobber tenker jeg, 

Når jeg skule få svar på om jeg fikk leiligheten, var jeg kjempe nervøs. Og når jeg fikk den ble jeg kjempe lettet og glad. Dette har vært noe jeg har bekymret meg over, og sikkert påvirket stresset mitt den siste tiden. Nå er i alle fall det lagt til side, en mindre ting å stresse over. Selv om jeg kjenner jeg gruer meg en del også. Tenk om jeg mistrives, hater å bo der, ikke får noen venner og bare vil hjem... 

Det bli i alle fall en utfordring, og det er jo litt derfor jeg flytter ned. For å utfordre meg selv. Jeg må bli kjent med noen, selv om jeg synes det er skummelt å møte nye mennesker, så har jeg da ikke noe valg. Jeg har ingen venner jeg kan komme til eller møte. Jeg kan ikke bare ta bussen hjem til mamma og pappa heller. Jeg håper og tror at jeg bare har godt av det. Det å bo i Oslo har vært veldig trygt, jeg har flere av vennene mine og familien i nærheten og er godt kjent. Så for at jeg skal vokse, så må jeg ut av komfort sonen og prøve noe helt nytt, og hva vet jeg, kanskje jeg elsker det så mye at jeg blir i Danmark for godt?

Dette ble et litt rotete innlegg, men måtte bare få ut litt tanker og fortelle om leiligheten. Skal se hvor mye jeg kommer til å skrive her fremover, men har et ønske om å ta opp bloggen mer i alle fall. 

Fanny






Fanny Steine




Hei! Velkommen til bloggen min. Jeg er en jente på 23 år som studerer til å bli sosialrådgiver i København. Tanker, følelser og meninger må få utløp et sted, og det er det denne bloggen ofte brukes til. I tillegg vil det komme litt om hvordan livet mitt er her i Køvenhavn


Legg meg til som venn




Arkiv


· August 2017 · Juli 2017 · Juni 2017 · Mai 2017 · April 2017 · Mars 2017 · Januar 2016 · Desember 2015 · November 2015 · Oktober 2015 · September 2015 · August 2015 · Juli 2015 · Juni 2015 · Mai 2015 · Mars 2015 · Februar 2015 · Januar 2015 · Desember 2014 · November 2014 · Oktober 2014 · September 2014 · April 2011 · Mars 2011 · Februar 2011 · Januar 2011 · Desember 2010 · November 2010 · Oktober 2010 · September 2010



Kategorier


· bilder · Blogg · Dans · Ferie · Forestillinger · Hverdag · Hår og Sminke · Instagram · Jul · Kjærlighet · Klær · Konkurannse · København · Leke kamerater · Merkelig · Mexico · Musikk · random · Skole · sommer · tanker · triste saker



Søk i bloggen




Instagram FANNY_STEINE






Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits