SOVE

  • Skrevet: 01.05.2015
  • Klokken: 14:00
  • Kategori: Tanker

Sengen min. 

Du har opplevd mye rart. 

Jeg har vært så utrolig lykkelig i deg, og jeg har hatt mine verste dager med deg. 

Men nå må du gi deg, sånn som du holder på for tiden funker dårlig.

Du er blitt min verste fiende, og min beste venn på samme tid.

 






For tiden vil jeg bare sove. Sove så lenge som mulig. Og når jeg våkner vil jeg bare ligge i sengen. Ligge i sengen til jeg må opp å få i meg mat eller drikke, men det tar lang tid før jeg virkelig må ha det. Jeg kommer meg ikke ut av sengen. Det føles som om den holder meg igjen, som om det er fysisk umulig å komme meg ut. Dynen veier flere tonn, og gulvet er flere mil unna.

Når jeg er ute av sengen er det eneste jeg tenker på at jeg gleder meg til å legge meg. Gleder meg til å komme ned i sengen, gjemme meg under dynen, skru av lyset og bare ligge der. 



Jeg er bare så sliten for tiden, uten noen grunn. I vinter skjønte jeg det jo, vinteren er en fæl årstid. Men nå skjønner jeg det ikke. 
Og det er ikke det at jeg ikke liker å være ute, når jeg ble tvunget ut på sykkeltur i går elsket jeg det. Når vi grillet i parken sist uke følte jeg meg lykkelig, og som om verden stoppet opp og at var perfekt. Men de stundene er så korte, for etterpå vil jeg bare sove. Jeg kan komme hjem fra skolen og bare gå å legge meg, ligge i sengen i flere timer uten å gjøre noen ting. Det gjorde jeg aldri før. 

Jeg tar ikke initiativet til å gjøre noe, finne på noe med noen. Føler meg for sliten. Er dette normalt? Vet jo at alle har tunge dager, men er det normalt å ha så mange? Det er jo ikke det at jeg føler meg helt på bånn, har det ganske bra. Men det er så ofte jeg ikke føler meg sånn jeg tenker jeg burde føle meg. Men kanskje det bare er sånn det er å være...




Fanny 

 

  • Skrevet: 01.05.2015
  • Klokken: 14:00
  • Kategori: Tanker
  • Kommentarer: 1
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits