Nr ting ikke gr som planlagt

  • Skrevet: 27.03.2015
  • Klokken: 14:00
  • Kategori: Tanker

Jeg er en person som liker planlegge. Faktisk s elsker jeg det innimellom, planlegge hyggelige ting. Planlegge en ferie, en bursdag, en fest eller bare planlegge en frokost til noe. Det er den flelsen sette i stand noe som er hyggelig, bde for de jeg gjr det til eller med, og for meg selv. Nr jeg klarer planlegge noe som blir helt fantastisk s blir jeg innmari glad og lykkelig.
Men.. nr ting jeg planlegger gr i vasken, da er jeg ikke s blid. Jeg blir s skuffa. S utrolig skuffa. Jeg skjnner ikke hvorfor jeg m ta snn p vei? Man kan jo bare planlegge noe annet, ta det en annen gang. Men snn er jeg virkelig ikke skrudd sammen, hvis noe skjer utenfor det jeg har planlagt raser verden min sammen. Det er utrolig slitsomt. At en hel dag, eller flere kan bli delagt fordi det ikke gikk helt som planlagt. Eller hvis vi finner ut at vi gjr noe annet en det vi hadde tenkt. Jeg kjenner det vrir seg i magen min og jeg fr lyst p bare skrike: Kan vi ikke bare holde oss til planen? Jeg skjnner jo at man ikke kan oppfre seg snn blandt folk, men flelseneligger der. Og de delegger mer en man skulle trodd.


Fler meg s ofte snn her.

I dag hadde jeg en spesiell p overnatting. Jeg hadde planlagt og lage en god frokost. Deilig brd fra bakeren, stekt egg, p begge siden til og med, ferskpresset appelsin. Kanskje noe deilig kaffe. Sitte og kose oss og prate om koselige ting. Men s m han dra tidlig og vi rekker ikke. Eller..vi kunne rukket noe, men jeg blir s satt ut av at han skulle dra fr jeg trodde at alt gr i vasken. Jeg sitter bare grter skjeller han ut for at han aldri klarer holde seg til planen. Vi sitter ved frokost bordet en hel time uten spise. Vi bare diskuterer og jeg grter. Hvorfor? Hvorfor m jeg reagere s sterkt? Jeg skjnner ikke hvorfor jeg ikke bare kan si "h, s kjipt, vi fr bare lage frokost litt fort, ogs tar vi det igjen en annen gang!".

Jeg fr vell bare forsette jobbe med det. Og godta at noen ganger sprekker jeg og da renner begeret over. M godta at jeg er en person som har alt for mange flelser og ikke klarer helt kontrollere dem.


Nr jeg helst bare vil fle meg som det her.

Fanny

  • Skrevet: 27.03.2015
  • Klokken: 14:00
  • Kategori: Tanker
  • Kommentarer: 1

teit

  • Skrevet: 13.03.2015
  • Klokken: 13:48
  • Kategori: Tanker

Hva er det med snne dager som skulle vrt noe. Jubileumer som aldri blir noe av. Som er feiret for siste gang. Du sitter der tenker p i fjor. Hva skjedde p denne dagen i fjor. Hvordan kan jeg ha vrt s glad p akkurat denne dagen i fjor, mens i dag sitter jeg bare grter? Hvordan kan noe s fint, bli noe s flt. Jeg skjnner ikke hvor lenge det skal gjre vondt?
Lurer jeg meg selv? Lurer jeg bare alle andre? Hva fler jeg egentlig? Er jeg ferdig? Kan jeg si de setningene jeg sa etter den filmen, om at "N, N er jeg ferdig, n skal jeg leve", jeg skal bare ringe han frst sprre om han vil overnatte.
Hvordan blir man s avhengig av en person at man rett og slett ikke klarer slippe taket. Hvordan kan man ville noe s mye, men samtidig absolutt ikke ville noe. Jeg skjnner ikke hvordan man kan bli dratt i s to forskjellige retninger i hodet. Hvorfor m jeg forsatt bry meg, kan jeg ikke bare la det ligge.



Jeg prver blser liv i de dde flammene hele tiden. I hp om at det kanskje er noe gnist igjen. Jeg skal presse ut siste rest, til man er s tom at det ikke er noe igjen. Hvorfor utsetter man seg for det. Jeg kan vre s sint og s ferdig, vil bare g videre. Men jeg grter hver gang du ikke kommer p besk. Jeg kramper meg sammen hver gang jeg ser du liker noen andre, eller skriver noe pent om noen. Jeg blir kvalm, og sint. Fr jeg kommer p at det er ikke min sak lenger. Jeg m slutte. Jeg m komme meg ut av det. Men hvordan. Det skjnner jeg virkelig ikke.

Alle hadde s mange gode rd. Gjr det gjr det. Jeg takler ikke at folk skal mene noe om noe s personlig. Men er det det jeg m? M jeg hre p andre, si at ja du har rett, jeg m slutte ta kontakt. Eller gjre det p min mte, og dvele ved dette til jeg forstr at jeg blir syk av det.

Jeg er bare s sliten. Jeg pleier ikke vre s sliten p denne rstiden. Jeg pleier vre s lykkelig nr jeg ser sola. Og ja, jeg blir mye gladere n, men nr jeg legger meg om kvelden er smerten der. Den kommer snikende og minner meg p tankene og flelsen mine. Kan jeg ikke bare finne meg en som gjr meg lykkelig igjen? En som kan sette sammen puslespillet meg. Hvor finner jeg denne personen?

Jeg er bare s lei. Orker ikke mer.

  • Skrevet: 13.03.2015
  • Klokken: 13:48
  • Kategori: Tanker
  • Kommentarer: 3
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits